Il regista
Alberto Chinigò
Studia Elettronica e Telecomunicazioni. Parla cinque lingue. Studia Danza Classica presso la scuola Mimma Testa tra il 1976 e il 1980. Nel 1978 collabora con il ’Living Theater’ per le scenografie di ’Prometeo’ al Metastasio di Prato, Teatro Argentina di Roma e in tournèe europea. Nel 1979 è a New York come tecnico e attore, nell’ambito della ’Rassegna di teatro italiano a N.Y.’. Realizza per il Living Theater le scenografie di ’Masse Mensch’ da Ernst Toller-Teaterfestival München 1980. Incontra Magazzini Criminali, Teatro Potlach, Eugenio Barba, Squat Theater e molti, molti altri. Si stabilisce in Baviera. Continua a lavorare in tutta Europa, iniziando ad occuparsi di luci per spettacolo, percorrendo tutta la «gavetta» ma bruciandone le tappe. Lavora per Giancarlo Nanni, M. Missiroli, M. Scaparro, E. Job, L. Squarzina e altri registi dei teatri stabili. Alterna lavori come tecnico del suono live e in studio, per la danza, di teatro e musica classica in varie città d’Europa. Partecipa alla produzione di ‘Christopher Hogwood and The Academy of Ancient Music’ a Palazzo Te a Mantova. Lavora alla registrazione del ‘Maestro di cappella’ di D. Cimarosa al Teatro Bibiena di Mantova, ha contatti con vari studi in U.K. Lavora in numerosi teatri storici d’Italia. Lavora per Richard Cieslak, attore di Jerzy Grotowski, nel 1979. Con Peter Brook: ’L’Os’nel 1981, Tadeusz Kantor nel 1981: ’La classe morta’. Bruce Myers e Josiane Stoleru nel: ’Dibbouk pour deux personnes’. Con Yoshi Oida: ’La Divina Commedia’ nel 1983-1984. Col teatro Nazionale di Atene nel 1983 ‘Epitrepontes – L’arbitrato’ di Menandro, Di nuovo ad Atene nel 1987 per Gilgamesh. Luci per: ‘Borges’ di Stelio Fiorenza. Disegna le luci di: ‘Josephine la Cantatrice’-Teatre du Rond Point a Parigi 1983. Dal 1981 è già il tecnico di fiducia di Daniele Formica, con cui lavora a tutte le produzioni tra il 1981 e il 1986. Nel 1984 è con Luca Ronconi a Gubbio, ne: ’La fidanzata povera’ di Ostrovskyi. Nel 1987 fonda Visionica, con cui realizza il pieno controllo tecnico-artistico del risultato. Direttore Tecnico del Festival di Villa Massimo-Deutsche Akademie a Roma tra il 1987 e il 1991, dove conosce i Maestri: G. Petrassi, L. Berio, G. Schiaffini, H. Weiss, K.H. Stockhausen, W. Rihm, G. Rivinius, F. Hummel, Ensemble Modern, Rascher Saxophone quartet et alter. Per la danza Suzanne Linke, Tanzfabrik, Laokoon Dans-gruppe, Rosamund Gilmore, etc etc…
Gruppi, musicisti e compagnie, con le quali continuerà in altri progetti. Ormai light-designer affermato e ancora tecnico del suono, disegna le luci per: Tanzafabrik-Berlin: ’Kompass durch den Sumpf’ 1988. Nel 1987 lavora alla riedizione della «Sonata per Dino» Di Ennio Morricone. Nel 1987 Inizia con Giorgio Barberio Corsetti, co-firmando ’La Camera Astratta’ ma principalmente la trilogia kafkiana successiva (Descrizione di una battaglia, La costruzione della Grande Muraglia Cinese, Il legno dei violini) interrompendo poi il percorso relativo alle luci, dopo tredici anni di attività ad alto livello di rischio, incessante e logorante, tra Usa, Europa e blocco orientale. In scena con P.G. Battistelli: ‘Experimentum Mundi’ Wien 1987. Dal 1991 lavora esclusivamente con il suono. In questa veste modella insieme ad altri, uno spazio musicale storico di Roma: ’Il Circolo degli Artisti’, a Via Lamarmora. Vi passeranno circa trecento gruppi musicali nei mille giorni della sua presenza. Lì fecero i primi passi: Zampaglione, Lillo&Greg, Afterhours, Mau-Mau, Cyclone, etc etc. Tra i gruppi stranieri: Fishbones, Carcass, Nocturnus, Treponem Pal, Aisha Kandisha, Test Department, DeeDee Ramone, The Selecters, Mad Professor e molti altri. Nel 1992 è in tournèe con Franco Califano. Nel 1995 si trasferisce di nuovo in Norvegia. La prima volta vi era stato in tournée, con: ’Animali sorpresi e distratti’ di G.B. Corsetti, 1988. Vi stabilisce la sua base operativa, ormai rivolta ad altri progetti. Nel 1998 disegna luci a Berlino per la coreografa Sabine Lemke. Decide di non continuare dopo quest’ultimo spettacolo, mancando ormai gli stimoli e l’atmosfera fervida degli anni precedenti la caduta del Muro. Il mondo era cambiato, cosi gli spettacoli. L’involuzione digitale avanzava.
Come tecnico del suono in Norvegia lavorerà brevemente: Eurovision 1996, poi con i Killdozers Sentrum Scene 1996, all’Hyperstate 1996, Jørn Hoel, Bertine Zetlitz e a diverse riedizioni televisive di: Møt i Brøstet, Karl&Co, Bot og Bedring, sia con NRK che con WegeliusTV e altre produzioni per poi smettere, causa mancanza di interesse. Lavora come specialista scanners Clay Paky 1996-1999 e per Rank Strand. Tra il 2001 e il 2005 lavora al Centre Culturel Français di Oslo, in qualità di tecnico dei sistemi informatici e responsabile tecnico della stazione ‘Radio Paris Oslo’, di cui completa il progetto dei nuovi centri di trasmissione a Oslo, Tromsø e Stavanger, trasformando gli studi da analogici a digitali e con ciò, completando il Troll-Avtale del 1988 con cui la radio francese in Norvegia affiancava come unico altro broadcaster nazionale, NRK. Nel 2011, lavora al progetto di radiotrasmissione digitale TETRA per conto di NSN (Nokia-Siemens-Networks). Lavora come disegnatore 3D in tecnologia Cad, BIM-Revit, Ifc, Novapoint, presso lo studio Hille-Melbye di Oslo, tra il 2014-2015, lavora come interprete poliglotta per il progetto Follobanen 2015-2019.
Fonda StellaPolare Teater con Paola Fulci e Anette Skarphol Orlandi nel 2018, dopo diversi anni passati ad acquisire o a rielaborare le esperienze precedenti. Una nuova consapevolezza emerge e, si scopre regista. Con grande ritardo ma pienamente consapevole di avere tutti gli strumenti sia tecnici che culturali, essi tutti acquisiti sul campo, firma produzioni sia originali che riadattate, oltre a scrivere testi per potenziali e futuri spettacoli. Al suo attivo: Malamore 2018 (come co-regia tecnica), Doppio Fondo 2019-2020, And i Appelsinsaus-Scacco al coniglio 2022, Tra le Pieghe 2023. E decine di produzioni musicali underground, in giro per l’Europa e oltre.
La rotta è tracciata. Si naviga, ora.
Alberto Chinigò
Han studerer elektronikk og telekommunikasjon. Snakker fem språk. Han studerte klassisk dans ved Mimma Testa-skolen mellom 1976 og 1980. I 1978 samarbeidet han med «Living Theater» om oppsetningen av «Prometheus» på Metastasio i Prato, Teatro Argentina i Roma og på en turné i Europa. I 1979 var han i New York som tekniker og skuespiller, som en del av «Rassegna di teatro italiano a N.Y.». Han realiserte scenografien til «Masse Mensch» for Living Theatre, Ernst Toller-Teaterfestival München 1980. Møtte Magazzini Criminali, Teatro Potlach, Eugenio Barba, Squat Theater og mange, mange andre. Bosetter seg i Bayern. Fortsetter å jobbe over hele Europa, begynner som lysdesigner for forestillinger, går gjennom «gavetta» (læretid), men brenner lyset i sømmene. Han arbeider for Giancarlo Nanni, M. Missiroli, M. Scaparro, E. Job, L. Squarzina og andre regissører for stabile teatre. Han veksler mellom å jobbe som lydtekniker i studio og live, for dans, teater og klassisk musikk i ulike byer i Europa. Han deltok i produksjonen av «Christopher Hogwood and The Academy of Ancient Music» på Palazzo Te i Mantua. Arbeidet med innspillingen av D. Cimarosas «Maestro di cappella» på Teatro Bibiena i Mantova, hadde kontakter med forskjellige studioer i Storbritannia og arbeidet på en rekke historiske teatre i Italia. Han arbeidet for Richard Cieslak, Jerzy Grotowskis skuespiller, i 1979. Med Peter Brook: «The Os» i 1981, med Tadeusz Kantor i 1981: «The Dead Class». Bruce Myers og Josiane Stoleru i: «Dibbouk pour deux personnes». Med Yoshi Oida: «Den guddommelige komedie» i 1983-1984. Med Nationaltheatret i Aten i 1983: «Epitrepontes – Voldgiften» av Menander, og igjen i Aten i 1987 for Gilgamesh. Lyssetting for: «Borges» av Stelio Fiorenza. Han designet belysningen til: Josephine la Cantatrice -Teatre du Rond Point i Paris 1983. Siden 1981 har han vært Daniele Formicas betrodde tekniker, som han arbeidet med på alle oppsetninger mellom 1981 og 1986. I 1984 var han med Luca Ronconi i Gubbio, i «La fidanzata povera» av Ostrovskyi. I 1987 grunnla han Visionica, som han oppnådde full teknisk-kunstnerisk kontroll over resultatet med. Teknisk leder for Villa Massimo-Deutsche Akademie-festivalen i Roma mellom 1987 og 1991, der han møtte maestros som G. Petrassi, L. Berio, G. Schiaffini, H. Weiss, K.H. Stockhausen, W. Rihm, G. Rivinius, F. Hummel, Ensemble Modern, Rascher Saxophone quartet et al. For dans: Suzanne Linke, Tanzfabrik, Laokoon Dans-gruppe, Rosamund Gilmore osv. osv.
Grupper, musikere og kompanier som han vil fortsette med i andre prosjekter. Nå er han en etablert lysdesigner og fortsatt lydtekniker, og han designer lys for: Tanzafabrik-Berlin: «Kompass durch den Sumpf» 1988. I 1987 arbeidet han med nyutgaven av «Sonata per Dino» av Ennio Morricone. I 1987 begynte han sammen med Giorgio Barberio Corsetti å signere «La Camera Astratta», men først og fremst den påfølgende kafkaske trilogien (Descrizione di una battaglia, La costruzione della Grande Muraglia Cinese, Il legno dei violini), for så å avbryte lysreisen etter tretten år med risikofylt, ustanselig og slitsom aktivitet mellom USA, Europa og Østblokken. På scenen med P.G. Battistelli: «Experimentum Mundi» Wien 1987. Siden 1991 har han utelukkende arbeidet med lyd. I denne egenskap modellerer han, sammen med andre, et historisk musikkrom i Roma: «Il Circolo degli Artisti», i Via Lamarmora. I løpet av de tusen dagene stedet eksisterte, passerte rundt tre hundre musikalske grupper gjennom det. Zampaglione, Lillo&Greg, Afterhours, Mau-Mau, Cyclone, m.fl. tok sine første skritt der. Blant de utenlandske gruppene: Fishbones, Carcass, Nocturnus, Treponem Pal, Aisha Kandisha, Test Department, DeeDee Ramone, The Selecters, Mad Professor og mange andre. I 1992 turnerte han med Franco Califano. I 1995 flyttet han tilbake til Norge. Første gang han hadde vært der på turné, var med «Animali sorpresi e distratti» av G.B. Corsetti, 1988. Han etablerer sin base der, og vender seg nå til andre prosjekter. I 1998 designet han lys i Berlin for koreografen Sabine Lemke. Etter denne siste forestillingen bestemte han seg for ikke å fortsette, da han savnet gløden fra årene før murens fall. Verden hadde forandret seg, forestillingene likeså. Den digitale involusjonen var på fremmarsj.
Som lydtekniker i Norge jobbet han en kort periode: Eurovision 1996, deretter med Killdozers Sentrum Scene 1996, på Hyperstate 1996, Jørn Hoel, Bertine Zetlitz og på flere TV-nyutgivelser av: Møt i Brøstet, Karl&Co, Bot og Bedring, både hos NRK og WegeliusTV og andre produksjoner og sluttet så på grunn av manglende interesse. Han arbeidet som Clay Paky-skannespesialist 1996-1999 og for Rank Strand. Mellom 2001 og 2005 arbeidet han ved Centre Culturel Français i Oslo, som datasystemtekniker og teknisk leder for stasjonen «Radio Paris Oslo», der han fullførte prosjekteringen av de nye kringkastingssentrene i Oslo, Tromsø og Stavanger, transformerte studioene fra analog til digital og med dette fullførte Troll-Avtale i 1988, som gjorde fransk radio i Norge til den eneste andre rikskringkasteren sammen med NRK. I 2011 arbeidet han med TETRA digital kringkastingsprosjektet for NSN (Nokia-Siemens-Networks). Jobber som 3D-tegner innen Cad-teknologi, BIM-Revit, Ifc, Novapoint, ved Hille-Melbye studio i Oslo, mellom 2014-2015, jobber som flerspråklig tolk for prosjektet Follobanen 2015-2019.
Grunnla StellaPolare Teater sammen med Paola Fulci og Anette Skarphol Orlandi i 2018, etter å ha brukt flere år på å tilegne seg eller bearbeide tidligere erfaringer. En ny bevissthet vokser frem, og han oppdager seg selv som regissør. Med stor forsinkelse, men fullt klar over at han har alle verktøyene, både tekniske og kulturelle, som de alle har tilegnet seg i feltet, signerer han både originale og tilpassede produksjoner, i tillegg til å skrive tekster til potensielle og fremtidige forestillinger. På merittlisten hans: Malamore 2018 (som teknisk medregissør), Doppio Fondo 2019-2020, And i Appelsinsaus-Scacco al coniglio 2022, Tra le Pieghe 2023. Og dusinvis av undergrunnsmusikkproduksjoner, både i og utenfor Europa.
Kursen er staket ut. Vi seiler, nå.
Alberto Chinigò
He studies Electronics and Telecommunications. Speaks five languages. He studied Classical Dance at the Mimma Testa school between 1976 and 1980. In 1978 he collaborated with the ‘Living Theater’ for the sets of ‘Prometheus’ at the Metastasio in Prato, Teatro Argentina in Rome and on a European tour. In 1979 he was in New York as a technician and actor, as part of the ‘Rassegna di teatro italiano a N.Y.’. He realised the sets for ‘Masse Mensch’ for the Living Theatre, Ernst Toller-Teaterfestival München 1980. Met Magazzini Criminali, Teatro Potlach, Eugenio Barba, Squat Theater and many, many others. Settles in Bavaria. Continues to work all over Europe, starting out as a lighting designer for shows, going through the ‘gavetta’ (apprenticeship) but burning the candle at the seams. He works for Giancarlo Nanni, M. Missiroli, M. Scaparro, E. Job, L. Squarzina and other directors of stable theatres. He alternates between work as a live and studio sound technician, for dance, theatre and classical music in various cities in Europe. He participated in the production of ‘Christopher Hogwood and The Academy of Ancient Music’ at Palazzo Te in Mantua. Worked on the recording of D. Cimarosa’s ‘Maestro di cappella’ at the Teatro Bibiena in Mantua, had contacts with various studios in the U.K. Worked in numerous historic theatres in Italy. He worked for Richard Cieslak, Jerzy Grotowski’s actor, in 1979. With Peter Brook: ‘The Os’ in 1981, Tadeusz Kantor in 1981: ‘The Dead Class’. Bruce Myers and Josiane Stoleru in: ‘Dibbouk pour deux personnes’. With Yoshi Oida: ‘The Divine Comedy’ in 1983-1984. With the National Theatre of Athens in 1983 ‘Epitrepontes – The Arbitration’ by Menander, again in Athens in 1987 for Gilgamesh. Lighting for: ‘Borges’ by Stelio Fiorenza. He designed the lighting for: ‘Josephine la Cantatrice’-Teatre du Rond Point in Paris 1983. Since 1981 he has been Daniele Formica’s trusted technician, with whom he worked on all productions between 1981 and 1986. In 1984 he was with Luca Ronconi in Gubbio, in ‘La fidanzata povera’ by Ostrovskyi. In 1987 he founded Visionica, with which he achieved full technical-artistic control of the result. Technical Director of the Villa Massimo-Deutsche Akademie Festival in Rome between 1987 and 1991, where he met the Maestros: G. Petrassi, L. Berio, G. Schiaffini, H. Weiss, K.H. Stockhausen, W. Rihm, G. Rivinius, F. Hummel, Ensemble Modern, Rascher Saxophone quartet et alter. For dance, Suzanne Linke, Tanzfabrik, Laokoon Dans-gruppe, Rosamund Gilmore, etc. etc.
Groups, musicians and companies, with whom he will continue in other projects. By now an established light-designer and still a sound technician, he designed the lighting for: Tanzafabrik-Berlin: ‘Kompass durch den Sumpf’ 1988. In 1987 he worked on the re-edition of ‘Sonata per Dino’ by Ennio Morricone. In 1987, he began with Giorgio Barberio Corsetti, co-signing ‘La Camera Astratta’ but mainly the subsequent Kafkaesque trilogy (Descrizione di una battaglia, La costruzione della Grande Muraglia Cinese, Il legno dei violini), then interrupting the lighting journey after thirteen years of high risk, incessant and wearisome activity between the USA, Europe and the Eastern Bloc. On stage with P.G. Battistelli: ‘Experimentum Mundi’ Wien 1987. Since 1991 he has worked exclusively with sound. In this capacity, he models, together with others, a historic musical space in Rome: ‘Il Circolo degli Artisti’, in Via Lamarmora. Approximately three hundred musical groups passed through there in the thousand days of his presence. Zampaglione, Lillo&Greg, Afterhours, Mau-Mau, Cyclone, etc. took their first steps there. Among the foreign groups: Fishbones, Carcass, Nocturnus, Treponem Pal, Aisha Kandisha, Test Department, DeeDee Ramone, The Selecters, Mad Professor and many others. In 1992 he toured with Franco Califano. In 1995 he moved back to Norway. The first time he had been there on tour, with ‘Animali sorpresi e distratti’ by G.B. Corsetti, 1988. He established his base of operations there, by then directed towards other projects. In 1998, he designed lights in Berlin for choreographer Sabine Lemke. He decided not to continue after this last performance, as he now lacked the stimulus and fervent atmosphere of the years before the fall of the Wall. The world had changed, so had the performances. Digital involution was advancing.
As a sound engineer in Norway he worked briefly: Eurovision 1996, then with the Killdozers Sentrum Scene 1996, at Hyperstate 1996, Jørn Hoel, Bertine Zetlitz and on several TV re-runs of: Møt i Brøstet, Karl&Co, Bot og Bedring, both with NRK and WegeliusTV and other productions and then quit due to lack of interest. He worked as a Clay Paky scanning specialist 1996-1999 and for Rank Strand. Between 2001 and 2005, he worked at the Centre Culturel Français in Oslo, as a computer systems technician and technical manager of the station ‘Radio Paris Oslo’, for which he completed the design of the new broadcasting centres in Oslo, Tromsø and Stavanger, transforming the studios from analogue to digital and with this, completing the 1988 Troll-Avtale with which French radio in Norway joined NRK as the only other national broadcaster. In 2011, he worked on the TETRA digital broadcasting project for NSN (Nokia-Siemens-Networks). Works as a 3D draughtsman in Cad technology, BIM-Revit, Ifc, Novapoint, at the Hille-Melbye studio in Oslo, between 2014-2015, works as a polyglot interpreter for the project Follobanen 2015-2019.
Founded StellaPolare Teater with Paola Fulci and Anette Skarphol Orlandi in 2018, after several years spent acquiring or reworking previous experiences. A new awareness emerges and, he discovers himself as a director. With great delay but fully aware that he has all the tools, both technical and cultural, they all acquired in the field, he signs both original and adapted productions, as well as writing texts for potential and future shows. To his credit: Malamore 2018 (as technical co-director), Doppio Fondo 2019-2020, And i Appelsinsaus-Scacco al coniglio 2022, Tra le Pieghe 2023. And dozens of underground music productions, around Europe and beyond.
The course is plotted. Full steam ahead, now!